Søndag 28. mai 1944 kl 19:45 forlater M/S Belnor Bombay med konvoi BP 115A og setter kursen for Basra i Irak. Det er lite eller ingen informasjon tilgjengelig om denne konvoien; det kan se ut som Belnor er det eneste skipet i konvoi. Skipet får eskorte, det vet vi fra dekksdagboka.


Det er 30 varmegrader i skyggen og noe bølger; skipet setter en del i starten men det roer seg. Ettersom skipet nærmer seg den persiske gulfen stiger temperaturene ytterligere. Utenfor Oman er det 32 grader om kvelden. Temperaturen synker ikke under 30 om natten. Lørdag 3. juni kl 14:00 kvitteres eskorten og skipet seiler alene fra Hormuz-stredet, utløpet av den Persiske gulf. Noen kilder hevder skipet går til Bandar Abbas denne dagen men dekksdagboka er tydelig på at målet for denne seilasen er Basrah innerst i Persiagulfen.


Basrah lå også på den tiden i Irak. Irak hadde vært en selvstendig stat i de sene mellomkrigsårene men falt til Rashid Ali i 1941. Ali opprettet Kongedømmet Irak med støtte fra Tyskland og Italia. Storbrittania var ikke tilfreds med dette og tok Irak med makt i 1941, i det som skulle bli kjent som den Anglo-irakiske Krigen. Etter at Storbrittania overtok Irak ble Basrah mye brukt som strategisk havn for gods og utstyr som skulle videre til Østen og etterhvert også nordover til Russland.


Tirsdag 6. juni ankommer M/S Belnor roveret utenfor Basra og går opp Shatt al Arab med los etter først å ha ventet på tidevannet. Skipet ankrer ved kai nr 6 i Basra kl 16:45. En gjeng med soldater kommer ombord og begynner å laste biler fra akterdekket og bambus fra nr 1 luke. Det losses hele natten. Frysemaskinen streiker igjen, det er veldig varmt i Irak med 33 grader i skyggen denne onsdagen. Alt kjøttet til byssa sendes i land for fryselagring der. Mannskapet får fri på ettermiddagen på grunn av varmen.


Basra 1918


Torsdag 8. juni sendes noe av mannskapet til lege. Ragnar er en av dem, det feiler ham noe med ørene. Militære tømmermenn kommer ombord og legger jernbaneskinner i nr 2 og 3 lasterom. Dette arbeidet fortsetter 9. juni mens storkranen rigges for å løfte ombord tung last. Frysemaskinen repareres. Lørdag 10. juni kl 9:00 seiler Belnor tilbake ned Shatt al Arab med los; målet er Khorramshahr, der de ankommer kl 12:30.


Khorramshahr


Søndagen helligholdes ikke - skipet begynner å ta lokomotiver ombord allerede kl 6:00 om morgenen. Det lastes 3 lokomotiver denne dagen i 31 grader varme. Enda ett lokomotiv lastes ombord på mandag, tirsdag 3 nye. I alt 12 lokomotiver og 6 tendere (kullvogner) lastes ombord i lasterommene denne uka i Khorramshahr. Hele uka er det brennhett i ørkenen her i Irak, med makstemperaturer på 33 grader på ettermiddagen. Lørdag 17. juni er lasterommene fylt og lukene skalket. Mandag starter lastingen av enda flere lokomotiver; disse skal på akterdekket. Innen torsdag er 4 lokomotiver og 10 tendere lastet på dekk. 23. juni surres og sikres lasten.


Matros Hans Vespestad mønstret på M/S Belnor samme dag som Ragnar. I et intervju med lokalhistorielaget i Bømlo i 2001 forteller Hans om disse dagene i Khorramshahr (som er havnen i Abadan):

Me lasta i Bombay for Basra og gjekk vidare til Abbadan og lasta lokomotiv for Suez. Temperaturen kunne vera oppe i 55 grader i skuggen, så det var uråd å arbeide midt på dagen. Arbeidstida vår var frå 0600 - 0900 og frå 1600 - 1900. Me hadde ei vifte i matrosmessa og den vart øydelagd, men ein av mannskapet fann ut at han kunne lage rustpikkemaskina om til vifte, og det gjekk fint ei stund. Ein dag me sat rundt bordet (6 matrosar og 8 gunners) fauk boltane og vifta tvers over bordet og i veggen og tilbake, men ingen av oss vart skadde. Me hadde flaks», sa Hans’n.


Om kvelden kommer los ombord og skipet tørner rundt. Under manøvreringen setter en ventil i maskinen seg fast og skipet må ankre på nytt. Maskinen repareres men det er for sent å gå videre denne kvelden. Avreise Khorramshahr kl 6:30, kl 8:10 passeres Abadan på vei ned elven Shatt al Arab (som elven heter når Eufrat og Tigris begge følger samme løp). Deltaet passeres kl 17:00. Skipet stevner nå mot Aden ved innfarten til Rødehavet.