Hans Vespestad mønstret på M/S Belnor samtidig med Ragnar, 1. februar 1944. Han var fra Bømlo, og i 2001 publiserte Bømlo Tur- og Sogelag en profil av og en samling historier fra Hans Vespestad i sitt julehefte Leidarsteidn. Juleheftet er tilgjengelig på internett. Det som er spennende, er at en av historiene Hans forteller til Leidarsteidn er den samme turen som han seiler sammen med Ragnar.
Dette er spennende materiale! Her er en krigsseiler som seilte sammen med Ragnar, på den samme turen. Han forteller om de samme opplevelsene som Ragnar har opplevd. Og han overdriver og fargelegger - men vi lar ham fortelle historien selv, og så faktasjekker vi de enkelte episodene etterpå:
Det er særleg ein spesiell tur Hans vil fortelje om. Han var no ombord på M/S «Belnor» (Chr. Smith -rederi), og 01.02.44 reiste dei frå Glasgow med kurs for Bombay, India. Ombord hadde dei lokomotiv, jernbaneskinner, større og mindre båtar. Akterbommen på denne båten lyfta 100 tonn og forbommen 50 tonn. Dei gjekk i konvoi frå Glasgow til Port Said. Med i konvoien var mellom anna eit hangarskip med fly, og «Belnor» hadde og antiluftskyts ombord. Då dei var i Biscaya, vart dei angripne av 220 tyske fly [*]. Dei forsvarte seg lenge mot angrepa med eige antiluftskyts, men etter ei stund bad sjefen i konvoien dei å skyta, og hangarskipet sende opp 15 - 20 fly. Dei skaut ned 7 - 8 tyske fly, og resten av flya forsvann att. Hans fortalde at den konvoien som kom nett bak dei også vart angripne, og dei mista mellom 15 og 20 båtar. «Me hadde flaks», sa Hans’n.
Frå Aden til Bombay hadde dei og militær fylgjebåt. Men etter 1 1/2 døgn i sjøen, måtte dei snu tilbake til Aden for å reparera ein øydelagd foring. Arbeidet gjorde dei sjølv. På slutten av turen hadde dei ikkje eskorte fordi dei hadde så liten fart og eskortefartøyet følgde den andre båten. Det var på grunn av den breie dekkslasta at dei gjorde så liten fart. Då dei kom til Bombay, hadde det vore ein enorm eksplosjon der [**], og over 20 000 menneske vart drepne. Ein TNT-båt hadde eksplodert og ein båt på 2 000 tonn vart kasta opp på kaia. «Me skulle igrunnen ha vore der, men takk vere foringen som rauk, lever eg idag. Me hadde flaks», sa Hans’n.
«Frå Bombay gjekk turen vidare til Colombo (Ceylon, Sri Lanka) og Trinkomoli [Trincomale] for å lossa båtane. Dei skulle brukast mellom Ceylon og Sumatra. No gjekk turen tilbake til Colombo der me lasta stykkgods til Bombay. Der feira me 17. mai saman med 8 andre norske båtar. Me lasta i Bombay for Basra og gjekk vidare til Abbadan og lasta lokomotiv for Suez. Temperaturen kunne vera oppe i 55 grader i skuggen, så det var uråd å arbeide midt på dagen. Arbeidstida vår var frå 0600 - 0900 og frå 1600 - 1900. Me hadde ei vifte i matrosmessa og den vart øydelagd, men ein av mannskapet fann ut at han kunne lage rustpikkemaskina om til vifte, og det gjekk fint ei stund. Ein dag me sat rundt bordet (6 matrosar og 8 gunners) fauk boltane og vifta tvers over bordet og i veggen og
tilbake, men ingen av oss vart skadde. Me hadde flaks», sa Hans’n.
«I Suez lasta me sand i botnen på båten fordi me skulle ha tanks med oss frå Bon i Nord- Afrika til Normandie i Frankrike. Meininga var at me skulle vera med på invasjonen, D - dagen [***], men me kom for seint. Me hadde flaks», sa Hans’n.
[...] Me gjekk no frå Bon i Nord-Afrika til Immingham nord for Grimsby i England og lossa tanks, og derifrå til Sunderland på verkstad. der eg mønstra av 23. november 1944.
Matrosen har fargerike historier. Men overdrivelsene er mange og store. Det tar ikke spenningen ut av historien. Men la oss se på de enkelte episodene vi vet noe om:
* Det er helt riktig at konvoien fra Glasgow ble angrepet av tyske fly i det den seilte utenfor Biscayabukta. Selve turen fra Glasgow til Gibraltar er nedtegnet på denne siden. HMS Pursuer er eskorteskip på denne konvoien, MKS 60. Om Pursuer sin historie finner vi at 7 tyske fly angrep konvoien rett etter solnedgang. Hangarskipet sendte opp 4 fly for å avskjære tyskerne, skjøt ned 2 og skadet et tredje. Og det er jo spennende nok!
** Det var en eksplosjon i Mumbai (Bombay) men den skjedde ikke før 14. april 1944. Det gjør det ikke noe mindre spennende - skipet hadde jo ligget i havn fram til 4. april så det er bare halvannen uke om å gjøre. Dessuten seiler M/S Belnor tilbake fra Sri Lanka (Ceylon) til Mumbai (Bombay) i mai og ser ødeleggelsene i havnen. Det er nok her inntrykkene kommer fra, og så mange år etter har matros Vespestad blandet tidslinjen. Det amerikanske lasteskipet SS Stikine, lastet med bl.a. rå bomull og smøreolje, begynte å brenne mens det lå i havn ved Victoria Docks og eksploderte voldsomt i halv fem-tiden på ettermiddagen. Kombinasjonen rå bomull og smøreolje kunne resultere i svært brannfarlig last. Mellom 800 og 1300 mennesker døde under katastrofen (og ikke 20.000, som matros Vespestad fortalte) og inntil 80.000 ble hjemløse som følge av brannen. Les mer om den faktiske hendelsen her og her.
*** D-dagen var tidligere på sommeren, 6. juni 1944. Så det kan ikke ha vært derfor stridsvognene ble lastet ombord på Belnor. Derimot skjedde det endel krigsoperasjoner på den franske kysten denne sensommeren, blant annet Operasjon Astonia 12-14 september 1944. Det kan være at tankslasten skulle dit.