Morfar mønstrer av D/S Taborfjell utenfor Glasgow 30. juni 1941 etter én tur over Atlanteren om bord. Året før hadde alle skip i den norske handelsflåten blitt annektert av det nasjonale statsrederiet Nortraship, det ble innført allmenn arbeidsplikt for nordmenn i utlandet, og tariffen (arbeidsvilkår og hyre) ble justert til et nivå nærmere det engelske sjømenn hadde. Den nye tariffen hadde, som den gamle, tvungent trekk i hyra som skulle sendes til de pårørende i Norge. Men mai måned 1940 var ikke dekket av den nye tariffen, og trekket var ikke tvungent for dem som ikke hadde pårørende. 

Så morfar og fire andre sjømenn fra D/S Kristianiafjord førte sak mot rederiet via Norsk sjømannsforbund. Mennene fikk medhold, og tidligere på våren, 27. mars, ble det bestemt at trekket skulle tilbakebetales. Men da var morfar allerede på sjøen med Taborfjell.

Det er lett å tenke seg til at morfar mønstret av for å nyte av den utbetalingen han fikk da han gikk i land i Glasgow sommeren 1941. En annen matros, Thorstein Isdahl, mønstrer av samtidig. Begge to mønstrer på neste båt, M/S Dagrun, sammen og samtidig. Så da er det jo nærliggende å tenke seg at de kjente hverandre godt og hang sammen i Glasgow denne sommeren.

Så vet vi i grunnen veldig lite mer om hele denne sommeren fram til morfar mønstrer på M/S Dagrun 28. juli – han og Isdahl går om bord fra Prince’s Dock i Gourock to dager etterpå, 30. juli.

Gourock er en liten industriell havn helt ytterst ved munningen til elven Clyde utenfor Glasgow. Her avbildet i 1950.

Begge matrosene er av den heldige typen. D/S Taborfjell blir torpedert av en tysk ubåt 30. april 1942 utenfor Nova Scotia på vei fra New York til Montreal. 17 mann omkommer. Bare 3 overlever og driver rundt på en flåte i 20 timer før de blir reddet. Morfar seilte sammen med fire av dem som gikk ned med båten. En av de omkomne hadde seilt med morfar på D/S Solferino og mønstret på sammen med ham i London i 1941.