Allerede før andre verdenskrig brøt ut var Liverpool den viktigste havnebyen i det Britiske Samveldet. Det var her sjøforbindelsen med de Forente Stater i Amerika ble opprettholdt, og byen hadde egen marinebase. I tillegg lå byen godt beskyttet inne i Irskesjøen og det var relativt trygt å bevege seg i det lokale farvannet. De første konvoiene til USA hadde utgangspunkt i Liverpool. Det var vanskelig, om ikke umulig, for aksemaktene å komme seg inn i sjøen både nordfra og sørfra. Derfor ble Liverpool tidlig blinket ut som et hovedmål av det tyske flyvåpenet. Over 4000 Liverpudlianere ble drept av tyske bomber i krigsåra. Kun London så større ødeleggelser på de britiske øyer.

En utfordring tidlig i krigen var at Irland, på den andre siden av Irskesjøen, forble nøytralt og ikke blendet lysene i byene. De tyske flyene kunne dermed bruke lysene fra Dublin som "fyrtårn" på veien over mot Englands østkyst. Flyene kom sjøveien for å unngå at folk på land varslet om forestående angrep. Spesielt høsten 1940 og forsommeren 1941 var tunge for innbyggerne av Liverpool. Angrepene på Liverpool i denne perioden omtales ofte som "the Liverpool Blitz." Fra 1942 av avtok angrepene i hyppighet og styrke ettersom Hitler rettet fokus mot kampene på østfronten.

D/S Kristianiafjord ankom Liverpool 1. januar 1941. Bare timer senere bomber tyskerne havna. Høyeksplosive bomber faller nær Brunswick dokk, bare et par hundre meter fra Toxteth, der Kristianiafjord ligger fortøyd. En ny bombe faller i elven like utenfor Brunswick og lager betydelig skade. Den 9. januar kommer et nytt flyangrep. Bydelen Dingle, bare en halv kilometer unna skipet, får 2 bomber. Bydelen Everton får gjennomgå denne natta. Ett kvartal av Virgil Street blir utradert. Området er den dag i dag en parkeringsplass. Minst 20 personer omkom i angrepet. Dette, sammen med skadene på havneområdet, må ha gjort inntrykk på en ung krigsseiler selv om han selv kom helskinnet gjennom hendelsen.

Toxteth og Brunswick dokker i 1949 - Toxteth nærmest.