Allerede før andre verdenskrig brøt ut var Liverpool den viktigste havnebyen i det Engelske Samveldet. Det var her sjøforbindelsen med de Forente Stater i Amerika ble opprettholdt, og byen hadde egen marinebase. I tillegg lå byen godt beskyttet inne i Irskesjøen og det var relativt trygt å bevege seg i det lokale farvannet. De første konvoiene til USA hadde utganspunkt i Liverpool. Det var vanskelig, om ikke umulig, for aksemaktene å komme seg inn i sjøen både nordfra og sørfra. Derfor ble Liverpool tidlig blinket ut som et hovedmål av det tyske flyvåpenet. Over 4000 Liverpudlianere ble drept av tyske bomber i krigsåra. Bare London så større ødeleggelser på de britiske øyer.


En utfordring tidlig i krigen var at Irland, på den andre siden av Irskesjøen, forble nøytralt og ikke blendet lysene i byen. De tyske flyene kunne dermed bruke lysene fra Dublin som "fyrtårn" på veien over mot Englands østkyst. Flyene kom sjøveien for å unngå at folk på land varslet om forestående angrep. Spesielt høsten 1940 og forsommeren 1941 var tunge for innbyggerne av Liverpool. Angrepene på Liverpool i denne perioden omtales ofte som "the Liverpool Blitz." Fra 1942 av avtok angrepene i hyppighet og styrke ettersom Hitler rettet fokus mot kampene på østfronten.


Ragnar ankom Liverpool 31. januar 1940 og feiret nyttår i byen. D/S Kristianiafjord ble liggende her til 27de januar men Ragnar mønstret av fra skipet 18de januar, uvisst hvorfor. Den 9de januar opplevde byen, etter tre rolige uker uten særlige tyske angrep, et massivt angrep. Havneområdet blir skadet av bombeangrepet, og spesielt bydelen Everton får gjennomgå. Ett kvartal av Virgil Street blir utradert. Området er den dag i dag en parkeringsplass. Minst 20 personer omkom i angrepet. Dette, sammen med skadene på havneområdet, må ha gjort inntrykk på en ung krigsseiler selv om han selv kom helskinnet gjennom hendelsen.


Virgil Street etter bombingen 9. januar 1041.