Hos Krigsseilerregisteret finnes en del historier fra krigsseilere som skrev om opplevelsene sine. En av dem var Harald Nicolaisen. Nicolaisen seilte aldri med Ragnar, men var selv om bord på en motortanker i 1939-1941, og har skrevet om opplevelsene sine de første krigsårene. Nicolaisen seilte til flere av de samme havnene som Ragnar. Om turen til det Karibiske havn skriver Nicolaisen:

Allerede neste dag begynte været å bedre seg, og uten videre gjenvordigheter nådde vi Aruba, om lag 24 dager etter vi hadde forlatt England.

På denne turen, det ble skipets siste fullendte reise, fikk vi gjort atskillig vedlikeholdsarbeid. { holde alt i orden under seilasen på krigsfarvann ble nemlig det store problem. Når vi gikk i konvoi, måtte det holdes tre mann på hver vakt, til sammen ni menn. På toppen herav kunne en regne en mann til for å holde lugarene akter i orden, og det var bare ti mann på dekk. Noe videre arbeid ble derfor ikke utført under konvoiseilas.

Denne gangen som vi forlot konvoien så tidlig, fikk vi imidlertid bedre tid. Vi kortet øyeblikkelig vakten av til to mann i stedet for tre. Alt tankarbeid ble utført på den nordlige del av reisen, så vi var klar til å ta fatt på malerarbeidet så snart vi kom sørover i godt vær.

Ruten gikk vest om Bermuda, ned Mona Passage, et godt stykke vest av Aruba og deretter inn til St. Nicholas.

Hele tiden fra vi passerte Mona Passage til vi igjen passerte det for nordgående hadde vi et storartet vær. Sola skinte fra en skyfri himmel, og nordostpassaten blåste friskt. Temperaturen var derfor hele tiden behagelig, om lag 25 grader Celsius.

Vi kom til St. Nicholas, en av lastehavnene på Aruba, tidlig en morgen, men ble ikke tatt inn før utpå ettermiddagen. Allerede neste dags middag var vi ferdiglastet. Vi hadde da tatt inn omkring 11000 tonn flybensin. Den samme ’hyggelige’ lasten vi var vant til.

Lossehavnen var også denne gangen Clyden via Bermuda.

På Aruba ble det handlet atskillig både av mannskap og offiserer. Der var alt fremdeles forholdsvis billig. Særlig var lærvarer rimelige. En kunne kjøpe store lærkufferter for mellom 30 og 40 kroner. Klær og små gaver ble det også kjøpt en masse av; men dessverre, intet av dette skulle noensinne nå sitt rette bestemmelsessted.

Vi forlot Aruba en tirsdags kveld. Før vi gikk var det nettopp kommet inn en stavangerbåt. Den skulle også laste bensin. Som oss nådde den aldri sin lossehavn. Syv mann av dens besetning landet etter forferdelige lidelser på en øy i Vest-India.

Guttene på akterdekket av stavangerbåten vinket til oss da vi passerte. Uten tvil har de sendt mangt et varmt ønske etter oss. Vi lånte flaggene til hverandre. Det ble vår siste avskjedshilsen til dem.

Fem dager etter kom vi til Bermuda. Denne gangen var det ikke i solskinn og godvær, men i storm. Vinden var imidlertid så nordlig at banker ga ly så vi fikk los ombord.

Stormen holdt på i tre dager, og hele tiden måtte vi ligge for to ankere.