Torsdag 16. september seiler M/T Spinanger fra New York med konvoi HX 257. HX 257 var en svært stor konvoi, med hele 78 handelsskip og 23 eskortefartøy. Igjen deltar Spinanger som eskortetanker, dvs at eskorteskipene bunkret olje fra tankskipet underveis på reisen. På den måten kunne eskorten delta under hele konvoien, og ikke bare den første og siste delen av overfarten slik det var tidlig i krigen. Skipene i konvoien seilte i kolonner, så mange som mulig i bredden og max 4-5 i lengden, for å minimere risikoen for å bli oppdaget og for å redusere andelen skuteside som var eksponert mot sidene av konvoien. Mindre eksponert skuteside betød lavere risiko for å bli torpedert. Ytterst lå væpnede eskorteskip.

Konvoi HX 257 besto av 14 kolonner og på det meste var det 6 skip etter hverandre på midten av konvoien. Spinanger, fullastet med drivstoff som skulle til marine- og flybasen på Scapa på Orknøyene, lå svært godt beskyttet i denne konvoien, med posisjon 62 (nr 2 fra front i sjette kolonne).

Vi har dekksdagbøkene til M/T Spinanger som støtte, men Spinanger sine bøker er tynne på informasjon om kurser, hastigheter og posisjoner. Desto rikere er registrerte værdata og informasjon om mannskapets daglige virke ombord. Det er stadig noe som skal skrapes og males. Eskortefartøyene kommer inntil for å bunkre drivstoff.

Været de første 2-3 dagene er rolig. Mot natt til 19. september blåser det opp, først til liten kuling rundt midnatt og deretter til stiv kuling, som vedvarer hele det neste døgnet. Mot kvelden 19. september registreres det opprørt hav, dvs 6-9 meter høye bølger og sterk setting. "Skibet arbeidet hårdt og [tok] to tunge sjøer over [dekk]." Vinden løyer noe natt til 20. september, men det er fortsatt "svær slingring" og "meget overvann" neste morgen før sjøen og været stilner igjen utover ettermiddagen.

Temperaturene holder seg relativt høye, spesielt til Nord-Atlanteren i september å være. Gradestokken svinger mellom 10 og 14 grader for det meste, tidvis opp i 17 grader. 23. september setter det inn med tåke på formiddagen. Tåke var ofte utfordrende for konvoien, da de andre skipene ikke er synlige. Det er vanskelig å holde rett kurs og avstand, og kommer man ut av kurs er det høy risiko for å kollidere med nærliggende skip. Tåken letter midt på ettermiddagen men setter inn på nytt ved kveldstid. Tåken skal lette noe innimellom, men stort sett vedvarer den helt til 27. september. Det er fortsatt stille vær og relativt sett høye temperaturer med 10-15 grader under hele overfarten.

30. september ankommer Spinanger de britiske øyer. Posisjonen er ikke angitt i dekksdagboka men fra andre kilder vet vi at skipet ankrer i Loch Ewe, en liten og bortgjemt bukt på vestkysten av Skottland der skip kunne ligge og vente på konvoi for videre eskorte på reisen. Spinanger skal nordover til Orknøyene og venter i Loch Ewe på konvoi WN 487. Tankeren liggende over natten, laster olje til eskorteskipene som var med HX 257, og seiler videre til Scapa på kvelden.

Skipet ankommer Scapa på formiddagen lørdag 2. oktober og går til kai for å losse oljen fra USA. Tidlig søndag morgen er tankene tømt og det tas inn ballast. 4. oktober returnerer skipet til Loch Ewe, der de ankommer tirsdag formiddag.

Onsdag 6. oktober kl 15:00 former M/T Spinanger på ny opp i konvoi.