M/T G. C. Brøvig har ligget i havn i New York siden 18. januar, dels i Brooklyn for reparasjoner og vedlikehold, dels for bunking av olje i Perth Amboy i New Jersey. Tirsdag 7. februar 1945 går skipet fra havn sammen med konvoi HX 337 og setter kursen mot Mersey, som er elven både Liverpool og Manchester ligger ved. Destinasjonen skal senere endres til Clyde-fjorden i Skottland. G. C. Brøvig er eskortetanker i konvoien og seiler i posisjon 52, én posisjon bak og til venstre for kommodorens skip i kolonne 6. Det er mye våpen, eksplosiver og øvrig krigsmateriell ombord på konvoien. Krigen pågår for fullt i Europa og de Allierte styrkene trenger frisk materiell i kampene mot tyskerne.


Det er mildere temperaturer ute på sjøen enn det er inne i New York havn. Temperaturene stiger raskt til 10-11 grader når skipet er ute i åpen sjø. Men med åpent hav kommer også mer vind og høyere bølger. Allerede torsdag 8. februar registreres det i loggen om at skipet slingrer i den tiltagende sjøen og vinden. Nå ligger også skipet vesentlig lavere i vannet siden det er fullastet med nesten 12.000 tonn drivstoff. Mannskapet maler, banker rust og mønjer mens skipet slingrer i sjøen. På ettermiddagen meldes det om både voldsom slingring og svær sjø med bølgehøyder på 4 meter.


Fredag 9. februar øker både vind og hav. Om natten tar skipet mye overvann. Utover dagen øker vinden til stiv kuling (15 m/s). Sjøen øker ikke vesentlig, men skipet jobber hardt. "Svært hav, skibet arbeider tungt, masse overvann" beskrives det nøkternt i dekksdagboka. Natt til neste dag har sjøen økt ytterligere til 6 meter høye bølger. "Kl 0130 kom en brottsjø og tok motorbåten, svært hav. Meget slingring og overvann." Det er "fortsatt høi sjø og meget overvann" når dagen rinner. Men været løyer heldigvis utover dagen lørdag 10. februar. Vind og sjø avtar rundt middagstider men skipet slingrer fortsatt en del med den tunge lasten.



Mot natt, kl 23:50, blir det plutselig stopp i styrbord maskin. Skipet har nå opplevd maskinstopp to ganger siden avreise fra New York. Maskinen er i gang igjen 25 minutter senere. Dagen etter ruller tåken inn forbigående, men det settes utkikk på bakken de timene det er for tett tåke til å se. Utkikken er utstyrt med direkte telefonlinje til broen slik at han kan varsle om han ser at skipet kommer for nær andre skip - da kan mennene på broen manøvrere unna. Tåken letter rundt middagstider.


Denne konvoien setter en mer nordlig kurs på denne overfarten enn de siste overfartene G. C. Brøvig har gjort. Ved sørvestspissen av Newfoundland styrer konvoien nordover på 85 graders kurs. Med nordlige breddegrader kommer også kaldere vær. Det er null grader på natten da det setter inn med tette snebyger. Skipet tar overvann utpå morgenkvisten, men det stopper ikke mannskapet fra å arbeide. De smører vaiere både akter og forut, og flekkmaler på poopdekket. Utpå dagen den 15. februar mottar skipet telegram om at bestemmelsesstedet er endret fra Mersey (Liverpool) til Clyde (utenfor Glasgow).


16. februar øker vinden igjen noe, og med den kraftigere bølger. Sent på ettermiddagen meldes det om kuling og "tiltagende vind og sjø." Fra kl 18:00 er det "kraftig slingring og meget overvann." Dette fortsetter inn i natten. "Svær sjø, meget slingring og overvann." Først om kvelden lørdag 17. februar avtar været noe. "Vind og sjø i avtagende, men fremdeles kraftig slingring og meget overvann." Søndag registreres det ikke dårlige forhold lenger, da har vind og sjø løyet betraktelig.



Konvoiven gjør god fart inn mot de Britiske øyer. Kursen går rett mot Irskesjøen. G. C. Brøvig bunkrer olje til eksorteskipene. Mannskapet utfører vedlikehold på skipet, stort sett handler det om smøring og mønjing av diverse utstyr, maling av skipet, banking av rust og spyling av dekket.


Med ett er katastrofen et faktum! Konvoien går utenfor sydøstspissen av Irland, 25 nautiske mil sørøst for Dungarvan i Irland torpederes eskorteskipet HMS Vervain av den tyske ubåten U-1276. HMS Vervain var en veteran i eskortetrafikken - skipet hadde allerede tatt 32 turer over Atlanteren som forsvarsstøtte til konvoier i handelstrafikk. De 36 overlevende (60 døde, inklusive kapteinen og 3 offiserer) fra Vervain plukkes opp av HMS Bury mens ubåten jages av 3 andre eskorteskip og tilslutt senkes av HMS Amethyst. Disse hendelsene beskrives overhodet ikke i dekksdagboka til G. C. Brøvig - den er nøktern og tørr i sine notater.


HMS Amethyst, 1951.


G. C. Brøvig ankommer utløpet av Clyde-fjorden på ettermiddagen 21. februar og ankrer først på reden utenfor Gourock. Deretter loses skipet inn mot Bowling helt innerst i fjorden, ved utløpet av Clyde elv, og losser olje.