Hvordan Ragnar hadde det i åra etter krigen vet jeg ikke så mye. Det jeg vet er at han våknet midt på natta nær sagt hver natt og måtte sitte i stua en time eller to før han gikk og la seg igjen. Det ble ikke snakka så mye om det da jeg var liten. En sommer vi ungene var på Fjellværøy kom det så mange på besøk at jeg fikk soveplass inne hos morfar. Jeg våknet av et eller annet, og morfar var ikke der. Jeg benyttet sjansen til å gå på do siden jeg likevel var våken, og da satt han i stresslessen i stua.


Jeg vet ikke om han noen gang snakka med familien om opplevelsene sine.


Fra boken "Sjømenn i krig" (Pegasus forlag, 2009, forfatter Aage A. Wilhelmsen) kommer det fram enkelte opplevelser fra noen av krigsseilerne som ble intervjuet. Én av krigsseilerne som forteller historien sin i den boka er Ragnvald Hommen. Hommen reiste aldri med Ragnar, men minnene kunne nok sitte godt i allikevel.


Han forteller i artikkelen "Krigsseileren Ragnvald Hommen" (av Tor Arild Bakke):

"Jeg blir aldri kvitt marerittene. Legene sier at siden jeg var så ung når det skjedde, vil jeg bære med meg minnene resten av livet." Hommen fortalte at han fortsatt våknet opp midt på natten. Gjennomvåt av svette, men det er ikke så lenge igjen nå, sa han alvorlig. Han døde året etterpå. [2011]

Odd Landsverk var en annen av krigsseilerne, i hans historie står det at:

Bare de som selv var med på disse mange farefulle ferdene over et hav hvor ubåtene lurte døgnet rundt kan danne seg et klart bilde av de enorme påkjenninger det hele var for sjøfolkene. Ikke det minste rart at mange fikk store problemer med nervene.
- Vi sov bestandig med klærne på oss, hadde det i oss at hvert øyeblikk kunne en torpedo fare med et brak inn i skipssiden. I dag er det jo mange år siden, men jeg kan fremdeles stå opp om natten, og liksom føle at jeg igjen er tilbake om bord. [...]
Vi var så vidt innom dette som kalles for senvirkninger, det at mange av våre krigsseilere plages av mareritt selv om det nå er gått seksti år siden man seilte.
- Slike mareritt er noe helt uforklarlig. De kan arte seg så forskjellig. Vanligvis gjenopplever man episoder. Jeg for min del blir aldri kvitt det jeg opplevde da jeg var om bord på "Fjordheim". [For å lese om den episoden, følg lenken over.] Det var forferdelig å høre ropene fra menneskene som lå i sjøen - jeg hører dem fremdeles når jeg ligger våken om natta.