M/T G. C. Brøvig forlater Abadan oljeterminal søndag 21. oktober med kurs for Cape Town i Sør-Afrika. Reisen sørover foregår stort sett uten strabaser, men det er tydelig at maskinen begynner å trenge en overhaling. Flere ganger underveis stanser maskinen. Mannskapet får start på den igjen, men det samme gjentar seg flere ganger.

Natt til lørdag 10. november blåser det opp og sjøen går noe høyere enn tidligere. Skipet tar overvann. Natt til søndag registreres det "svær dønning" og "kraftig slingring". Vind og sjø avtar imidlertid senere på formiddagen og resten av reisen foregår uten problemer. Det er tydelig at tankeren er fullastet. Det blåser ikke mer enn liten kuling med 11-14 sekundmeter vind, og sjøen er moderat, med ca 2 meter bølgehøyder. Men vinden står fra vest-sørvest og treffer skipet skrått forfra. Slingringen roer seg når vinden snur mot sørøst og skipet får den i ryggen.

Underveis på denne seilasen demonteres krigsbefestningene ombord. Asfaltdekket fjernes fra overbygninger. Betongarmeringen fjernes fra broen.

Mandag 12. november ankommer skipet Cape Town og blir liggende utenfor havnen i påvente av kaiplass. Tirsdag 13. november slepes tankeren inn til kai E i Duncan dokk, der cruiseskipene legger til i dag. De fleste av mannskapet får halv fridag. Onsdag kommer flytekran og fjerner ytterligere krigsutrustning.

Her stanser denne fortellingen. Vi har kommet til siste side av skipsdagbok nr 21531; dette er den siste dagboka som er overlevert Nortraship og som derfor har havnet på Statsarkivets hender. Det er mulig rederiet har de neste bøkene tilgjengelig. Men krigen er over, og denne historien har kommet til veis ende. Nesten.

For Ragnar står ombord på M/T G. C. Brøvig til mai 1946. Han skal en tur tilbake til Abadan og deretter går reisen til Perth og til Sydney i Australia med olje. Fra Sydney returnerer skipet via Persiabukta, Suez og Middelhavet til Marseille i Frankrike, der Ragnar går i land og returnerer til Norge. Da har han vært utenlands i nesten 7 år.