D/S Borgholm deltar i konvoi ON 090 sammen med 50 andre skip. Konvoien holder grei fart, og dampskipet henger med. Kursen som følges er noe mer sydlig enn mange av konvoiene tidligere i krigen. Dette er "risky business" fordi en mer direkte kurs mot USA også gjør det lettere for tyske ubåter å angripe konvoien. Det er kortere avstand enn om de tyske ubåtene og flyene skulle trukket lenger nord.

Men dette er en generell strategi som de allierte følger: ved å opprettholde flere konvoiruter tvinger de også tyskerne til å overvåke flere ruter. Dermed må ubåtene splittes opp og det er færre ubåter som kan angripe hver konvoi. Et annet hovedtrekk under denne perioden av krigen er at tyske ubåter fra tidlig 1942 av har begynt å stasjonere seg selv utenfor den amerikanske kysten (Operazion Paukenschlag, operasjon paukeslag). Siden amerikanske byer ikke blendet lysene sine om natten var det enkelt å torpedere allierte skip og handelsskip når de gikk i silhuett mellom ubåten og lysene fra kysten.

Konvoien kommer fram til Halifax uten større utfordringer.

Grønne linjer er konvoiruter. Blå prikker er senkede allierte handelsskip. Røde prikker er senkede tyske ubåter. Sorte linjer er rekkevidden for landbaserte fly. 

Det har vært bra vær underveis men om ettermiddagen 7. mai blåser det opp til sterk kuling fra nordvest. Sjøen er røff og skipet setter og slingrer mye denne ettermiddagen og kvelden. Dette fortsetter neste dag. "Meget sklingring og setting." "Voldsom slingring" noteres i dekksdagboka. Været løyer sent 8de mai.

Torsdag 14. mai skifter bestemmelsesstedet fra Boston til Halifax. Det skjer uten nærmere informasjon om hvorfor i dekksdagboka, det er overskriften på side 31 som gjør at vi vet.

15. mai kommer los ombord og skipet ankommer Halifax. Mannskapet settes til å skrapeog smøre bakdekket.

Lørdag 16. mai avgår skipet med kurs for Sydney på nordøstkysten av Nova Scotia.