Mai 1943 regnes som selve vendepunktet i "slaget om Atlanteren" - the battle of the Atlantic. Navnet "slaget om Atlanteren" spiller på kampen om herredømme over Atlanterhavet. Den tyske marinen og det tyske luftvåpenet hadde mer eller mindre regjert det nordlige Atlanterhavet fram til midten av 1943. Tyske ubåter og fly senket mangforldige skip og gjorde sjøreisen mellom Europa og Nordamerika svært utrygg.

Mars 1943 var en utrygg måned. Flere konvoier ble hard angrepet, og slaget om konvoi HX299/SC122 anses som det største konvoiangrepet i hele andre verdenskrig. Tyskerne hadde begynt å angripe konvoier med såkalte "wolfpacks" - dvs at ubåtene angrep i flokk ("ulveflokker"). Ragnar seilte ikke i denne konvoien.

I mai 1943 hadde tyskerne flere ubåter til havs enn noensinne tidligere. Men samme måned snudde situasjonen. De allierte styrkene tok i bruk anti-ubåtskyts i stadig større grad, både fra båter, fra fly og fra land. Denne måneden senket allierte styrker hele 43 ubåter av de 118 som tyskerne hadde til havs - en tredobling av tidligere tapstall. Så store var de tyske tapene at Admiral Dönitz midlertidig stanset ubåtoppdragene.

I ettertid fikk mai 1943 tilnavnet "svarte mai" - det var en svart måned for den tyske marinen.

Mai 1943: Det britiske marinefartøyet HMS Vanoc slipper dypvannsbomber over et punkt der det var observert ubåt.

Kilde