Når Ragnar mønstrer på motortankeren G. C. Brøvig 11. november har han vært i land i 3 uker. Han gikk i land i Sunderland da M/S Belnor gikk i tørrdokk for reparasjoner etter en lang og strabasiøs tur på India via Middelhavet og Midtøsten. Nå har han kommet seg til Gourock ytterst i Clydefjorden utenfor Glasgow. Dette er en stor havn, Ragnar har vært her før. Tankskipene losser amerikansk olje her før de returnerer til USA.


G.C. Brøvig ankom Gourock fra New York torsdag 9. november. Oljelasten ble losset både i Gourock og i Loch Long, samt over på eskorteskipene for neste konvoi. I kveldingen lørdag 11. november ligger tankeren i havnen utenfor Gourock. Ragnar kommer ombord sammen med en annen matros og en ny kokk. Søndagen helligholdes, og mandag spyles tankene. Det fylles sjøvann i tankene som ballast; allerede samme kveld går G.C. Brøvig i konvoi ON 266 mot New York. Skipet holder post 52 i konvoien, som har totalt 11 kolonner fordelt på 53 handelsskip og 15 eskorter.


Konvoien går sydover i Irskesjøen og sikter på en sørlig rute over Atlanterhavet. Ubåtene utgjør ingen fare lenger i Nord-Atlanteren. Hitler har mer enn nok å gjøre på det Europeiske fastlandet etter at de Allierte gjorde landhugg der i juni. En direkte seilas mot New York korter turen radikalt ned sammenlignet med tidligere konvoier.


Været blir gradvis varmere etterhvert som skipet seiler sydvestover. Da turen startet var det 7 grader i været. 20. november er det 19 grader i lufta. Skipet bunkrer eskorteskip underveis, ellers utføres det vanlig dekksarbeid. Om ettermiddagen og kvelden 20. november blåser det opp til sterk kuling. Vinden vedvarer natten igjennom, og det er røff sjø med 6-9 meter høye bølger. Skipet slingrer voldsomt gjennom sjøen. Mannskapet får en pust i bakken da både sjø og vind avtar utover morgenkvisten tirsdag 21., men på onsdag blåser det opp igjen. Om ettermiddagen blåser det full storm over Atlanterhavet, med ekstremt opprørt hav. Førstestyrmannen logger sjøgang 9, som tilsier inntil 14 meter høye bølger. Skipet slingrer og setter gjennom natten og neste dag men mot midnatt løyer vinden noe og om natten er det rolig hav igjen. Stormen har trukket forbi.

En tanker slingrer voldsomt gjennom høye bølger under andre verdenskrig.


De neste dagene er rolige, men søndag 26.november blåser det opp på nytt når G. C. Brøvig nærmer seg de beryktede banmkene utenfor Newfoundland og Nova Scotia. Vinden dreier fra sydlig retning til vestnordvest og dernest nordlig, og tiltar i styrke utover kvelden og natta. På den siste vakta før midnatt registreres sterk kuling med sjøgang 8, som tilsier 9-14 meter høye bølger. Skipet slingrer veldig. Det tas loddskudd hver time fra kl 21 for å være sikre på at skipet ikke får på en sandbanke her ute på grunna. Utover natta avtar vinden noe, og bølgene blir lavere. Vinden dreier mot vestlig og sydvestlig retning igjen neste dag, og både vind og hav er langt roligere. Konvoien er oppløst, eskorteskipene har seilt nord mot Halifax på Nova Scotia.


Men stormene står i kø denne november måned i 1944. Allerede torsdag 30. november blåser det opp på nytt. På ettermiddagen blir skipet liggende på været og vente på at stormen skal løye. Det er sørvestlig vind med 50 knop /25 meter per sekund styrke, og bølgene så svære at de bryter skalaen - de er over 14 meter høye. Havet er ekstremt opprørt og skipet setter svært. Heldigvis løyer vinden allerede sent på ettermiddagen og skipet kan seile videre mot New York.


Nå som skipet nærmer seg den amerikanske østkysten blåses både dekk og tanker rene, og ballasten slippes ut i havet. Søndag 3. desember ankommer G.C. Brøvig New York havn.