M/T G. C. Brøvig har ligget i havn i New York siden 19. mars. Etter snaue 5 dager i havn - en rekordrask vending - går ferden tilbake til Europa lørdag 24. mars, denne gangen i konvoi HX 346. I denne konvoien går det ialt 60 skip i tillegg til eskorteskipene. Igjen er G. C. Brøvig eskortetanker. Tankeren går i posisjon 072, dvs andre skip i syvende kolonne. Totalt består konvoien av 12 kolonner. I tillegg utgjør eskorteskipene en slags forsvarsskjerm der de ambulerer på utsiden av selve kolonnen, noen ganger foran og noen ganger bak; på stadig søken og lytting etter ubåter i farvannet. Målet for reisen er "Mersey", det vil si elven som munner ut i Liverpool.

Det er godt vårvær i New York når G. C. Brøvig igjen forlater den amerikanske østkysten. Det er 15 varmegrader og vestlig bris med smult hav idet konvoien stimer østover. Været holder seg i nøyaktig én dag. Allerede søndag 25, mars blåser det opp til kuling. Bølgehøyden stiger til 4-5 meter i den sterke vinden, som har dreid nørdøstlig. Men denne gangen beskriver ikke dekksdagboka noe ubehageligheter, det være seg setting eller slingring, og været løyer igjen natt til mandag 26. mars.

Lørdag 31. mars - en uke ut i farten og midt i Atlanterhavet får skipet stans i styrbord maskin midt på natten. Ikke én, men to ganger. Den første stansen varer i en hel time og skipet må holde følge med konvoien med kun én maskin i drift. Siden babord maskin vil dytte skipet mot styrbord må rormannen korrigere for avdriften. Det er hardt arbeid men heldigvis er sjøen relativt rolig - det er svak vind midt imot og bare meterhøye bølger. I maskinrommet får de kontroll på styrbord maskin kvart på fem på natten, men allerede 25 minutter senere er det stans i samme maskin på nytt. Men denne gangen vet de hva som er feil, og får renset exhaust- og innsugningsventilen raskt. Denne gangen varer stansen i bare 5 minutter. Og godt er det, for bare timer seinere blåser det opp på nytt. Dønningene er bare 3-4 meter høye, men forårsaker kraftig slingring på skipet. Vinden står skrått inn på skipet, og får det til å krenge fra side til side. Det rorer seg raskt, allerede samme ettermiddag løyer vinden.

Konvoien følger en sydlig kurs direkte østover mellom Nova Scotia og nordøstkysten av Spania. Azorene ligger i syd, men under horisonten. Det er kjølige nattetimer på vakt, men på dagen stiger temperaturen betraktelig. Søndag 1. april er det 23 grader på ettermiddagen. Vinden står sørfra og bringer med seg varmen. Men gleden over den varme dagen er kortvarig. Allerede neste dag har vinden snudd og temperaturen synker med ti grader.

Konvoien har kommet relativt langt øst i Atlanterhavet. Nå skiftes kursen nordover, retning de Britiske øyer og Irskesjøen. 2. april får skipet nytt bestemmelsessted. Ordren er å styre mot Portsmouth på sørkysten av England i stedet for Mersey og Liverpool. 5. april ruller tåken inn. Mannskapet setter ut tåkebøye for å advare andre skip om de kommer for nær, og siden konvoien nærmer seg land settes det loddskudd for å måle dybden til bunnen. Nå har G. C. Brøvig forlatt konvoien og styrer opp den engelske kanal mot Portsmouth. Sannsynligvis har hun fått eskortestøtte opp kanalen. Konvoien styrer i hvert fall opp Irskesjøen mens G. C. Brøvig fortsetter til Portsmouth.

Kl 11:00 lørdag 7. april ankrer tankskipet opp innenfor Isle of Wight i påvente av kaiplass. To timer senere loses skipet inn mot oljedokken i Gosport, havneområdet på vestsiden av Portsmouth Harbour.

Tysk flyfoto av Portsmouth og Gosport, 1939.

7. april blir konvoi HX 346 angrepet av den tyske ubåten U-1024. En velplassert torpedo treffer det amerikanske dampstykkgodsskipet James W. Nesmith og totalskader maskinen. Skipet holder seg flytende og taues senere til land. Det er ubåtens aller første oppdrag; den tas til fange av allierte styrker bare 5 dager senere. G. C. Brøvig får ikke med seg angrepet der det stimer opp den Engelske kanal.

8. april senkes 2 tyske ubåter av britiske fregatter og fly ute i havet sydvest for England. Atlanterhavskrigen har vært stille den siste tiden, og anses som over fra denne datoen.

M/T G. C. Brøvig ligger i havn i Gosport de neste dagene og losser olje. DEMS (Defensively Equipped Merchant Ships) kommer ombord og henter både drager og ballonger, utstyr som blir heist fra skipet i tilfelle angrep fra tyske fly. Utstyret trengs ikke ombord på skipet lenger. Det tyske flyvåpenet har større problemer å tenke på inne på det europeiske fastlandet. 10. april er skipet ferdig utlosset. Den amerikanske oljen kommer de allierte styrkene til gode - Portsmouth er godt posisjonert for utskiping til fronten. G. C. Brøvig går fra havn og ankrer opp i Solent - kanalen som går mellom det britiske fastlandet og Isle of Wight - i påvente av konvoi vestover.

12. april, etter livbåtmanøvre og rensing av tankene, går skipet til ny ankerplass utenfor St Helens lengst øst på Isle of Wight. Neste dag går ferden vestover på nytt. Denne gangen som eskortetanker i konvoi ON 296. Målet er på nytt New York.

Oljeterminalen i Gosport, 1945.