Forlater New York som del av konvoi HX 354 sammen med 83 andre skip pluss eskorter. G. C. Brøvig går igjen som eskortetanker, også denne gangen i posisjon 082. Totalt har konvoien 14 kolonner. To av skipene i fjortende kolonne kolliderer tidlig og må returnere til New York, men dette skjer langt unna G. C. Brøvigs posisjon i kolonnen. Sannsynligvis er det ett skip som får stans i maskinen, og så evner ikke det andre å stanse i tide. Det samme kunne skjedd G. C. Brøvig på denne seilasen. Skipet får stans i styrbord maskin kl 13:30, ikke lenge etter at losen er kvittert. Maskinen er i gang igjen og skipet setter på nytt full fart 40 minutter senere. I mellomtiden går skipet kun på babord maskin. Rormannen må justere for avdriften som oppstår når skipet presses mot styrbord. Hadde begge maskinene stanset ville det oppstått en farlig situasjon der skipet i posisjon 083 (Empire Dickens, fullastet med petroleum) kunne kollidert med Brøvig.

Tidlig om morgenen fredag 5. mai registreres det "høi sjø, kraftig slingring, overvann" men det kan virke som det er dønninger fra øst-sørøst som forårsaker slingringen. Været fortsetter gjennom dagen, et er "fremdeles høi sjø, voldsom slingring, overvann" kl 17:00. Været fortsetter gjennom natten. Nå kommer vinden direkte sydfra og skipet opplever "voldsom slingring." Når vinden kommer fra siden forsterker den bevegelsene som bølgene forårsaker. I verste fall slingrer skipet så mye at det tar overbalanse og kan tippe rundt. I normal skipsfart justerer kaptein og styrmann for dette. I konvoifarten var man nødt til å ta hensyn til omkringliggende skip. Ethvert avvik fra kursen kan føre til kollisjon.

Og det er nettopp det som skjer lørdag 5. mai. Tåkebankene kommer og går. Mannskapet setter ut tåkebøye bak skipet for å varsle andre skip om de skulle komme for nær. Med kvelden kommer mørket:

Kl 19:28 mottok [skipet] over radioen forandring av kurs til 029°. Kl 19:30 forandret lederskibene [kurs]. Kl 19:32 forandret til 29°. Kl 19:40 kom nr 93 [Empire Traveller, et britisk tankstip på 8.201 bruttotonn som på dette tidspunktet var fullastet med petroleum] ut av tåken og mot vår [styrbord] side aktenfor tvers, der blev gitt [babord] ror, men straks efter[styrbord] ror da man så kollisjon vilde inntreffe. Nr 93 tørnet [svingte] mot forkant av poopen, bøiet inn platene ut for 1ste og 2den maskinisters lugarer, rev livbåten ut av taljene og inn på båtdekket. Da kollisjonen inntraff, blev skibet krenget og presset over til [babord] med akterenden slik at vi kom klar av hverandre. Da Nr 93 var klar aktenfor oss, var vår anlagt kurs N42°O. Skibet blev straks lagt tilbake på kurs N29°O og fikk da lederskibet rett forut.

"Lederskipet" er her det første skipet i kolonnen; i dette tilfellet M/T Salland som seiler i posisjon 81. Brøvig seiler i 82 og ble truffet av Empire Traveller i posisjon 93. Det er klart at når avstanden mellom skipene i utgangspunktet skal være 1000 yards (910 meter) så er det her snakk om vesentlige avvik i kursene til de forskjellige skipene. I klarvær ville kollisjoner vært avverget, man ser de andre skipene. I tåke - og spesielt om natten! - er ikke det like enkelt.

Når morgenen kommer gjøres en rask vurdering av skadene:

Efter hvad man kunde se ved undersøkelse av skadene efter kollisjonen, var der to dype buler i [styrbord] bunkertank som også efter peilinger viste sig å være endel lekk. [...] Skader efter kollisjonen blev midlertidig tettet med planker [...] og sement. Besluttet å fortsette reisen.

Skipet er nå fortsatt relativt langt vest i Atlanterhavet. Konvoien stevner direkte østover fra New York og er sydøst for New England når kollisjonen inntreffer. På siste side av dekksdagboka skriver styrmannen en full rapport om hendelsen:

Lørdag 5. mai, 1945

Sydlig vind, tett tåke med stor dønning, skibet slingret voldsomt, overvann. Kurs N62°O og hadde tåkebøien til lederskibet Nr 81 kloss om b.b. [den nederlandske motortankeren Salland] Kl 1928 fikk ordre over radioen fra Commodoren at kursen skulde forandres til N29°O (wheeling). Kl 1930 fikk "Executive" signal og hørte tørnsignalene fra lederskibene, først Commodore (Nr 71) så nor 81 derefter Nr 91. Vi hadde da tåkebøien til Nr 81 kloss om b.b. Nr 93 som man tidligere av og til hadde skimtet om stb. litt forenfor tvers, blåste straks efter to støt. Vi forandret øieblikkelig til b.b. og blåste to støt. Tåkebøien til Nr 81 forandret sig da til stb. og var straks efter ute av syne. Anlagt kurs var da N29°O og forandret til N31°O for å få tåkebøien i sikte igjen. Kl 1940 kom Nr 93. tilsyne kloss ved litt aktenfor tversom stb. Den hadde kurs inn mot oss. Øieblikkelig blev der gitt ordre til b.b. ror og blåste to støt, men straks efter, da man så at kollisjon var uungåelig, blev der gitt stb. ror og blåste et støt. Nr. 93 støtte i forkant av poopen ut for maskinistenes lugarer, rev op poopdekket og slyngte livbåten ut av taljen og inn på båtdekket, likeledes en stor bule i stb. bunkertank. Skibet blev kantet over og akterskibet presset ut til b.b. så Nr 93 kom klar aktenfor. Anlagt kurs var da N42°O på kompasset, forandret straks til N29°O og Nr 81. var da rett forut. Hele tiden gikk maskinen med samme fart. Mr 93 var M/T "Empire Traveller."

Tre dager senere - den åttende mai 1945 - tar krigen slutt. Fem års krigshelvete er over. For mange av krigsseilerne, Ragnar inklusive, har de seilt under trusselen av krig siden 1939. Konvoien ligger sør for Nova Scotia når den store nyheten kommer. Fritjof Remø, som seilte på M/T G.C.Brøvig samtidig som Ragnar, erindrer:

Under min siste tur fra USA til England med M/T G. C. Brøvig ble vi alle som kunne den 8. mai 1945 bedt om å møte på båtdekket. Der kunne kapteinen fortelle oss at krigen var slutt. Han takket oss på vegne av konge og regjering for innsatsen gjennom fem lange krigsår, og skjenket oss en dram cognac. Det var nok en del av oss som ble noe fuktige i øynene der og da, der vi sto og så utover Atlanterhavet hvor så mange skip var gått ned, og hvor så mange av våre yrkeskamerater var blitt igjen i bølgene. Blikket vendte seg mot øst hvor vi visste at vårt forgjettede fedreland lå bak horisonten. Nå skulle vi hjem! Det ble likevel ikke slik for alle; de eldste som hadde kone og barn som ventet hjemme måtte få fri først. Det ble ikke hjemreise før etter et år for oss yngre.

Håkon Edvin Hansen Reisvaag, en annen krigsseiler som ikke seilte med Ragnar, erindrer:

I disse dager dreiet alt seg om det helt utrolige og ubegripelige: Hitler-Tyskland var knekket. Freden i Europa var et faktum. Freden hadde stått for meg som en fjern drøm i alle disse år. Det tok tid bare å venne seg til tanken om fred. Nå kunne man sove trygt på frivaktene, man kunne ha lys i lugarene og på dekk, mulighet til å reise hjem, gjensyn med familien og å atter få se sitt land.

Resten av overfarten er været rolig og sjøen stille. Det er som om selve verden vet at krigen er over. M/T G. C. Brøvig seiler inn til Devonport på sørkysen av Cornwall - ved Plymouth - fredag 18. mai.

Kl 1130 stoppet og fikk los om bord, styrte inn mot Plymouth etter hans anv. Kl 1145 passerte bommen til Plymouth havn. Kl 1140 skiftet los, fikk havnelos ombord og 2 slepebåter til assistanse, fortsatte mot losseplass. Kl 1300 begyndte fortøie langs utsiden av lekter, i Torpoint. [Degaussing] avslått. Kl 1320 ferdig fortøid. Ullage e.t.c. tatt under tilsyn av representant fra oljeselskapet. Immigrasjonsmyndigheter ombord.

Ragnar er en av tre matroser som går vakt mens skipet ligger i havn utenfor Plymouth. Det første havnebesøket i fredstid.

Plymouth havn sett fra luften. Drake's Island i senter av bildet, Mount Batten øverst til høyre. Utsikt mot øst. Torpoint ligger utenfor venstre kant av bildet. Innseilingen til havnen går til høyre for Drake's Island; til venstre er det altfor grunt mellom øyen og land.

Skipet losser oljelasten i Plymouth. Lørdag 19. mai oppdages det en stor lekkasje fra nr 1 vingetank. MOtortankeren er ferdig utloset søndag og pumper ballast ombord. Mandag slepes skipet fra Torpoint og ankrer inne på havnen, innenfor bomsperringene, med "vestlig fyr på breakwater [molo] S50V [fyret står 50 grader i sydvest for skipet], østlig beacon på breakwater S5O [lite fyr på moloen i sydøstlig 5 grader]". Tirsdag 22. mai ligger skipet fortsatt til ankers på havnen. Ragnar er vakt under hele oppholdet.

Tidlig neste morgen avgår M/T G. C. Brøvig PLymouth havn for Cardiff på nordsiden av Cornwall. Der skal skipet ligge i dokk for reparasjoner til august.