M/S Belnor avgår Suez tidlig om morgenen 16. august og ankommer Port Said samme kveld.



Skipet ankrer på havnen der over natten og går videre neste ettermiddag. Losen kommer ombord kl 1400 og kl 1520 stevner Belnor ut på Middelhavet med kurs for Bone, som i dag heter Annaba og som ligger øst på kysten av Algerie. Skipet går sammen med konvoi MKS 059, bestående av 54 handelsskip og 6 eskorteskip.


Konvoien følger en kurs som stort sett holder dem tett inn på Afrikas nordkyst. Når skipet krysser Sidrabukta - havstrekningen mellom Benghazi og Tunis, sikksakker konvoien på dagtid. Hellas var fortsatt okkupert av tyske styrker og kunne angripe med fly fra basene der eller fra Kreta, som også var okkupert på denne tiden. Når konvoien har passert bukten trekekr den inn mot stredet mellom Malta og Sicilia, der det er trygt fordi allierte styrker nå har frigjort Italia.


Tidlig fredag morgen 25. august skilles Belnor og konvoiens veier og Belnor stevner inn mot Annaba (Bone) havn. Broen styrer etter peilinger på landemerker fra land. Losen kommer ombord kl 9:00 og leder skipet inn til Bone havn. Kl 9:45 er de fortøyd langs kai nr 6.


Bone (Annaba) slik havnen så ut i 1942.


Kranen rigges til og mannskap fra land starter å losse lasten fra Suez. Det er stort sett 25-26 grader og varme dager. Mandag 28. august losses det fortsatt, denne dagen er flere av dekksmannskapet i arbeid fra 7 om morgenen til etter åtte på kvelden. Ragnar nevnes som en av dem - og den samme gjengen får en hel fridag dagen etter.


Onsdag 30. august forhales skipet fra kai 6 til kai 7, opg lossingen fortsetter. Lugarene rengjøres. Vinsjen smøres, Ragnar må gjøre det om kvelden 31. august og står på til kl 23:00, samtidig som lossingen avsluttes for kvelden. Skytterne går vakt om natten.


1. september opprinner med 31 grader i solsteken. Skipet er utlosset kl 10:00 og klar for å ta ny last ombord. Den nye lasten er tanks - stridsvogner - som skal forflyttes fra Nordafrika - der krigen i praksis er over - til Normandie. Operasjon Astonia nærmer seg, og de allierte styrkene trenger tanks mer i Frankrike enn de gjør i Algerie. Det lastes og legges jernbaneskinner over ørkensanden fra Suez. Stridsvognene lastes hele dagen og kvelden, fram til kl 19:30. Ragnar og de andre matrosene står på og må bistå med å løfte 5 tunge stridsmaskiner ombord, de er i arbeid fram til halv åtte. Dagen etter lastes to nye tanks ombord, og Ragnar med flere har en ny lang dag, før arbeidsdagen er over halv sju. Søndag lastes 3 nye tanks. 7 nye tanks lastes på mandag. Samme dag kommer en kaldfront og temperaturen synker til 23 grader. Det er nok en velkommen endring for mannskapet. 6 tanks lastes ombord på tirsdag, 4 til på onsdag. Nå er lasterommene fulle og lukene skalkes. Torsdag starter de å laste tanks på dekket. Den dagen løftes 4 stridsvogner ombord, fredag nye 7 tanks og lørdag 4 tanks. Totalt har M/S Belnor 42 stridsvogner ombord - 14 av disse på dekk og resten i lasterommene. Totalvekten på lastene r 1470 tonn, hvorav 490 tonn på dekk.


Søndag 10. september får mannskapet hvile. Det er "bare" 25 grader denne dagen. Mandag og tirsdag surres dekkslasten. Onsdag gjøres skipet sjøklart, og loses ut fra havnen halv seks på ettermiddagen. Belnor ankrer utenfor havnen den kvelden og venter på konvoi. Endelig, kl 3:35 på natten, hives ankeret og skipet kan fortsette mot Europa.


Kart over Bone (Annaba) fra 1944.